Yoyo hippish
Videoblogg - Dansemooooves
Jeg ler av meg selv og mine fritdtidsproblemer :3
Video- se på egen advarsel, for den er tragisk.
Jeg fikk ett lite attack med lykke :)
Am i back?
Siden det er utrolig lenge siden jeg har blogget ordentlig, så tenkte jeg at jeg like gjerne kunne komme med en del oppdateringer, sånn at jeg kansje får det litt "roligere" oppe i hodet mitt. For noen uker siden så sluttet jeg å jobbe med hestefaget, noe som vil si at jeg har bryti etterværn kontrakten min, noe som da igjen vil si at jeg må ut fra fosterhjemmet. Så da måtte Milla ut på jakt etter hybler! Jeg begynte å få litt dårlig tid, og slet litt med å finne noe, for jeg blir jo under NAV, og de sa at maks prisen er 4500, som skal være inkludert støm, og jeg fant ingen ting. Helt til jeg la ut annonse i ØP, hvor en mann ringte meg! Det ble 4300+ strøm så det kunne NAV gi meg. Hybel-leglihten er 34 kvadrat meter, og er kjempe koslig egentlig! Jeg ble skikkelig positivt overasket når jeg så den egentlig. Så før 1 Mai, skal jeg flytte for meg selv, i Larvik !
Det er jo såklart skummelt, det blir jo en slags gru gleding. for det er jo ganske stort det å faktisk kunne klare seg selv, Men jeg har mennesker rundt meg, og ettater som Psykiatrisk team som skal besøke meg flere ganger i uken, hvertfall i begynnelsen. Noe jeg komme til å trenge, siden hodet mitt er ganske fucked for tiden egentlig. Og får at jeg ikke skal gå helt ned i kjelleren, så skal jeg begynne på antidepresiva og sovemedisin igjen, så jeg kan se om det kansje hjelper meg litt iverfall. Det kan jo hjelpe meg endel, hvertfall hvis det fungerer.
Men jeg har jo bodd i hybel før, gjennom instisujonen, men det funket jo ikke så veldig bra. Men denne gangen føler jeg at jeg hvertfall er litt mer klar for å bo for meg selv, for man kan jo faktisk bli mer voksen etter ett år, eller to. Så på en måte føler jeg meg mer klar, men samtidig så er psyken min værre, så det kan jo bli ett lite problem, og ganske vanskelig sånn sett, med det å være alene så ofte, Det kommer jo til å bli litt av en overgang å bo helt for seg selv, når man er vant til å bo med 5 bergensere, hunder, katter og hester og alt som er. Så det kommer mest sansynelig til å bli litt av ett sjokk sånn med en gang, men sånn er det jo .
Jeg hadde også en kjæreste for litt siden, som virkelig betydde utrolig mye for meg. Men siden jeg er en såppas usikker person, på absolutt alt, så klarte jeg ikke å stole ordentlig på henne, jeg tror faktisk ikke at jeg takler å være i ett forhold, først må jeg bli mer sikker på meg selv føler jeg. For usikker heten min tar jo over livet mitt på en måte. Selv om det var meg som ødela det så er det jo fortsatt vondt, for følelsene mine for henne var ganske sterke.
Og akkurat nå, så har jeg ikke så mye mer på hjertet mitt, så jeg tslutter av med dette. Og spørsmålet om jeg er tilbake, jeg vet ikke helt. For jeg kommer mest sansynelig ikke til å ha internett med det første , siden det må jeg skaffe meg selv, og jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg gjør det og slikt, så i begynnelsen så kommer jeg ikke til å ha nett, men mens jeg bor her kommer det kansje til å komme litt bilder og slikt sånn noen ganger.
Jeg savner sommeren.
I dag er humøret mitt helt greit egentlig. Og jeg håper det kommer til å vare ut dagen hvertfall!
BIldet er av Karin og meg, sommeren 2010 tror jeg det var! I miss the summeer. Jeg savner å kunne gå ut i t-shorte og shorts, uten å fryse ihjel! Bare legge seg ned i gresset å høre på fuglene som synger.. Og vannet som lager renne lyd. JEG VIL HA SOMMER NÅ
Vet du hva det beste med sommeren er? det er å dra på hytta i Nissedal, midt i skauen med sauer rundt oss.
Å bli selvstendig er ikke bare bare.
Jeg er ganske utmattet i hodet mitt. Jeg skal bli selvstendig til sommeren, men hodet mitt ligger å ruger på at jeg kommer til å gå jævlig på trynet, og det er utroligt skremmende. Jeg vet hva jeg vil, men samtitid ikke. Jeg aner ikke om jeg skal jobber eller gå på skole, og hvis jeg skal jobbe så aner jeg ikke hva jeg skal jobbe med. Å bli 18, er ikke bare bare. Jeg kan velge å fortsette å bo i fosterhjemmet, men jeg føler ikke at jeg kommer meg noen vei om jeg skal bli boende her. Og jeg føler at jeg trenger å bli selvstendig og jeg må klare meg selv.
Tankene mine går vell egentlig veldig i spinn nå ja. Pengene jeg kommre til å få av NAV er ikke akkurat noe å skryte av heller. Med de pengene jeg får, må det særriøst til en ordentlig system og plan over hvordan jeg skal styre økonomien min, hvis ikke så kommer jeg til å gå så jævelig på trynet.
Det er nesten som om å bli straffet, at jeg blir straffet fordi jeg har psysiske utfordringer. Jeg vil jo klare meg seg. Men det er ikke så enkelt, som det jeg trodde for noen år tilbake. Og samtidig i tankene mine, så tenker jeg" kommer jeg til å klare meg?". Jeg håper det, og jeg velger å tro på det. Hvis jeg bare tenker negativt, så blir det vell mest sansynelig ganske negativt også, ikke sant?
Jeg vil klare dette, og jeg håper jeg kommer til å klare det. For jeg vil ikke feile.
SPØRSMÅLSRUNDE.
Vell, siden jeg kjeder meg og har lite å blogge om, så kjører vi spørsmåls runde!
så, Hva lurer du på ??
( bildet er fra sånn 2009 eller nooe)
